Det var en gang ei jente som bodde i en liten by ytterst ute i havgapet. Så kom dagen da hennes mor bestemte seg for å begynne å studere og dermed bar det inn til storbyen. Jenta gledet seg, men var samtidig veldig spent på hvordan barna i storbyen ville ta imot henne. Flyttedagen kom, og jenta var helt overveldet over hvor stor denne nye byen faktisk var. De flyttet inn i et nabolag med mange andre barn, men jenta var ganske sjenert, så hun holdt seg mest til seg selv til å begynne med. Det hele skulle forandre seg den dagen ei like gammel jente som faktisk lignet litt på henne selv kom å ringte på og lurte på om hun ville være med ut. Denne nye jenta snakket som en foss og var regelrett ei energibombe.Dette skremte den sjenerte jenta litt, så hun kom opp med en dårlig unnskyldning for å slippe å bli med ut.
Den pratsomme jenta ga seg ikke, og etter et par dager fikk hun lokket med seg den nye jenta ut. De tilbrakte mye tid sammen til å begynne med, men så etterhvert dabbet det litt av. Kontakten tok seg opp igjen da de begynte i samme klasse på ungdomsskolen også. De hang sammen hele tiden, og det var nesten slik at de avsluttet hverandres setninger. Enkelte likte ikke å være sammen med disse jentene siden de ofte var velig interne, og hadde en helt særegen humor som få skjønte seg på. I løpet av ungdomsskolen opplevde jentene mye sammen som gjorde at vennskapet deres bare vokste og vokste. Så var tiden kommet til at jentene var ferdig på ungdomsskolen, og det ble tid for å skilles. Den ene skulle flytte nordover, og den andre skulle flytte sørover. Avskjedsdagen kom, og ingen av dem skjønte vel egentlig hva som skulle skje.
Den tidligere så sjenerte jenta hadde i begynnelsen store problemer med å være uten venninna si, og savnet henne veldig. De to jentene bodde langt fra hverandre i ca 1, 5 år, og i løpet av denne tiden dabbet kontakten litt av. Den jenta som hadde dratt sørover flyttet tilbake til storbyen der de hadde møttes, og etter en tid flyttet også den sjenerte jenta dit. De fikk tilbake den gode kontakten som de hadde hatt før og tilbrakte mye tid sammen igjen. De hadde det kjempefint sammen, men så en dag bestemte den sjenerte jenta seg for å flytte 3 timer unna med båt for å studere. Så nå treffes ikke de to jentene så ofte lengre, men de er flinke å holde kontakten, og snakker sammen nesten daglig.
Noe av det som er så spesielt med dette vennskapet er for det første at det har vart i nesten 10 år, og for det andre hvor sterkt det faktisk er. De to jentene har kranglet som bare det enkelte ganger oppigjennom årne, men alikevel har vennskapet bestått. En annen ting med disse jentene er at de av og til har nesten telepatiske evner i forhold til hverandre, dvs det er ikke alt som må forklares med ord for at den andre skal oppfatte det.
Den sjenerte jenta vet i hvertfall at hun har mye å takke skravlebøtta si for;)
